Iskald tanntrøbbel

 De fleste i Brikkeby kjenner John Shakeloose med en mann av vaner. Og ikke hvilke som helst vaner – vi snakker om is. Ikke i betydningen "rolig og kul under press", men bokstavelig talt: is. Pinneis, kuleis, softis, isbiter, ispinner og isbøtter. Om det finnes en form for frossen dessert, har John hatt den i hånden – og gjerne samtidig som han holder en annen is i den andre hånden.

Men å elske is betyr også ofte rutine-besøk hos tannlegen. Denne gangen måtte han hasteinnlegges. Først var det bare litt  ising. "Ironisk nok," mumlet John, før han dyppet tannbørsten i vaniljeis og håpet det ville gå over. Det gjorde det ikke. 

Tannlege Berg, kjent i bransjen som "emaljens vokter", møtte John med munnbind, bor – og et skeptisk blikk. Han så på isen. Så på John. Så på røntgenbildene. Så tilbake på isen. "Du har fire hull, en betent rotkanal" og forsøkte å forklare: "John, du må kutte ut isen. Eller i det minste begrense den". John gispet. Isen i hånda ristet litt. For første gang så jeg frykt i øynene hans – ikke for smerte, men for avholdenhet. "Men… hva med after-lunsj-isen? Og kveldsskjeen? Og fredagsisen? Og tannlegeisen?"Det ble stille. Tannlegen sukket. "Du må velge, John. Isen eller tennene dine."

Et vanskelig valg for en mann som hadde brukt ispinner som sugerør og hadde et fryseskap som krevde egen strømforsyning. Men det var klart: noe måtte skje. Men ikke i dag. Etter besøket hos tannlegen gikk Shakelose til Ribebanks iskiosk. Hun hadde oppgradert iskiosken og hadde nå fått seg en isboks som kan sykles. «Takket være Shakeloose går bedriften min veldig bra» fortleler Riverbank fornøyd til Brikkeby Tidende.